Nactus

Nactus
	Nactus kunan ble først oppdaget i 2010 ; og vitenskapelig beskrevet i 2012.
	Nomenklatur
	Nactus; Kluge, 1983
	Hører til
	egentlige gekkoer, ; gekkoer, ; skjellkrypdyr
	Økologi
Antall arter:	13
Utbredelse:	Australia, Ny-Guinea og øyer i Det indiske hav og Stillehavet
	Inndelt i
	Nactus acutus; Nactus durrelli; Nactus cheverti; Nactus coindemirensis; Nactus eboracensis; Nactus galgajuga; Nactus kunan; Nactus multicarinatus; Nactus pelagicus; Nactus serpensinsula; Nactus soniae; Nactus sphaerodactylodes; Nactus vankampeni;

Nactus er en slekt av gekkoer uten festeskiver på tærne. Tolv arter er vitenskapelig beskrevet, men det er flere ubeskrevne former på Ny-Guinea.

I likhet med noen andre gekkoer har medlemmene i denne slekten en bemerkelsesverdig evne til å krysse vide strekninger med åpent hav. Tvekjønnede arter finnes på Maskarenene (N. durrelli, N. serpensinsula, N. coindemirensis, samt flere utdødde, blant annet N. soniae), i Nord-Australia (N. eboracensis, N. galgajuga, N. cheverti), på Ny-Guinea (N. vankampeni, N. acutus, N. sphaerodactylodes), og på de sørlige Salomonøyene, og nordlige og sentrale Vanuatu (N. multicarinatus). I sørlige Vanuatu, Ny-Caledonia, Fiji, Polynesia og Mikronesia finnes den enkjønnede N. pelagicus. Den enkjønnede N. kunan ble beskrevet fra Admiralitetsøyene i 2012.

Fram til 1983 ble disse artene regnet til den store slekten Cyrtodactylus. Det ser ut til at de nærmeste slektningene er den australske slekten Heteronotia, og den sørøstasiatiske Dixonius.